torsdag 19. januar 2012

Dagens treningsrunde..

Eira er i det vi kaller "spøkelses-alderen" dvs masse skummelt som må bjeffes/boffes på. Vi sparker forbi to barnehager og en skole, og i det siste har små barn vært utrolig skummle! Så idag la jeg treninga til et tidspungt der barna var ute og de minste skolebarna va på vei hjem fra skolen.
Ask var faktisk med idag, hehe.. to huskyer og en dachs i spannet, morro :)
Gikk veldig greit, helt til vi møtte første barnet, lang rett strekning der. Og vi så henne på god avstand.. jeg oppmuntra som vanlig og det gikk greit til vi var ca 15 meter unna, da starta bjeffinga. Jeg stoppa og tok de to store helt inntil meg for vi fortsatte. Jeg rosa og roa hele veien. Neste pulje med barn(her var det flere) gikk bedre. MEN, her er et diiigert men.. en av ungene gikk plutselig rett over veien mot Ask, som da gikk på yttersia av meg..handa utstrakt og ville selvfølgelig klappe. Jeg ropte bare, NEI du får IKKE klappe! Og fikk med hundene og opp med fart igjen. Hadde ungen kommet bort å begynt å klappe Ask, hadde jeg ikke klart å holde igjen Mira, og siden hun er kobla sammen med Eira hadde det blitt kaos!

Vi kom oss forbi barnehage og skole uten mer tull, snudde og opp igjen. Da var bussen kommet og masse barn rundt den. Gikk uten en lyd!! Og vi passerte alle ungene på vei opp igjen uten en lyd også!

Min bønn til foreldre: Lær ungene deres å spørre FØR de klapper andre dyr, uansett!! og forklar at de må tåle å få et nei også! Mine hunder reagerer helt forskjellig om de står i bånd i hagen, går løse på tur eller er inne i huset. Jeg liker IKKE at noen klapper mine hunder når de er i bånd, og vertfall ikke når de jobber. Og ja, de jobber når vi sparker, de er trekkhunder.. Ask også.

1 kommentar:

  1. Flinka :-)

    Desverre virker det ofte som at voksne faktisk er verre enn barna, og at det er lettere å forklare barn at de må spørre først enn de voksne. Men, foreldre burde helt klart informere barna om at man IKKE klapper en hund uten å ha spurt om lov av eieren. Og at man ikke går bort til hunder som står alene.

    Men sånn helt seriøst så tror jeg det beste er at du forklarer det til ungene selv, for foreldrene kan gjerne være litt trege. Selv foreldre som har hund klarer la være fortelle slikt til ungene sine, fordi hunden de har er såååå snill vet du :-p

    SvarSlett